Metodikk, formler og kilder
På Zuyre ønsker vi at du skal kunne forstå hvordan et beregningsresultat er kommet frem. Kalkulatorene bygger på fysiske sammenhenger, relevante fagkilder og tydelig beskrevne forutsetninger. Veiledningene forklarer hvordan resultatene kan brukes til å planlegge lading, sammenligne kostnader og vurdere energibehov.
Et resultat blir aldri bedre enn opplysningene det bygger på. Derfor er det viktig å skille mellom målte verdier, opplysninger fra produsenten og standardverdier som brukes når mer presise data mangler. Ved hvert verktøy forklarer vi hvilke antakelser som har betydning, og hvilke forhold modellen ikke fanger opp.
Grunnlaget for beregningene
Vi bruker vanlige enheter som kW for effekt, kWh for energi, ampere for strømstyrke og kroner for kostnader. Der det er relevant, forklarer vi også forskjellen mellom energien som hentes fra strømnettet og energien som lagres i batteriet.
For eksempel kan ladetid anslås ved å dele energibehovet på gjennomsnittlig ladeeffekt. Denne beregningen forutsetter at energibehov og effekt er definert på samme grunnlag. Dersom ladeeffekten varierer underveis, må gjennomsnittet eller en mer detaljert ladekurve brukes. Ladeboksens eller hurtigladerens oppgitte makseffekt er derfor ikke nødvendigvis effekten bilen mottar gjennom hele ladeøkten.
Standarder og faglige referanser
- Elsikkerhet og hjemmelading: Vi bruker relevante deler av NEK 400 og veiledning fra DSB som faglige referanser. Eksempler med 16, 20 eller 32 ampere viser sammenhenger mellom strøm, spenning og effekt. De avgjør ikke hvilken sikring, kabel eller vern som passer til en bestemt installasjon. Nettype, bilens støtte for lading, ladeutstyret og kapasiteten i anlegget må vurderes samlet.
- Nettleie og kapasitetsledd: Beregningene tar utgangspunkt i tariffopplysninger og forklaringer fra nettselskapene og NVE/RME. Kapasitetstrinn, energiledd og beregningsmåte kan variere. En beregning må derfor bruke vilkårene som gjelder hos ditt nettselskap og i den aktuelle perioden.
- Strømpris og støtteordninger: Beregninger som omfatter støtte eller andre prisordninger, må knyttes til den aktuelle ordningen, perioden og forbruksgrensene. Vi skiller mellom oppgitte priser og forutsetninger i et regneeksempel, slik at et eksempel ikke fremstår som en gjeldende sats.
- Vinterrekkevidde og forbruk: WLTP-opplysninger og tester som NAF og Motors El Prix gir nyttige sammenligningsgrunnlag. Resultatene må leses sammen med testforholdene. Temperatur, hastighet, føre, høydeforskjeller og oppvarming kan gi andre utslag på din egen kjøretur.
- Ladetap og ladekurve: Ladetap varierer med blant annet bil, ladeeffekt, temperatur og energibruk til oppvarming. Et prosentanslag er en modellforutsetning. Ved hurtiglading har også batteriets ladenivå, temperatur og bilens ladestyring betydning for effekten underveis.
Usikkerhet og begrensninger
Vi oppgir ikke en bestemt feilmargin uten et dokumentert grunnlag. Når det finnes vesentlig usikkerhet, forklarer vi heller hvilke faktorer som kan endre resultatet. Du kan gjerne sammenligne flere beregninger med ulike inndata for å se hvor følsomt anslaget er.
Testdata brukes innenfor rammene av det testen faktisk undersøker. At en modell viser til en test eller en fagorganisasjon, betyr ikke at modellen er kontrollert eller godkjent av denne organisasjonen.
Planlegging og elektrisk sikkerhet
Kalkulatorene gir veiledende planleggingsverdier. De erstatter ikke kontroll av det elektriske anlegget eller prosjektering av en ladeinstallasjon. Installasjon av ladeboks og endringer i den faste installasjonen skal overlates til en registrert elvirksomhet med kompetanse på arbeidet.
Valg av kurs, vern, kabler og eventuell lastbalansering må vurderes ut fra anlegget og dokumentasjonen for utstyret. En beregnet ladeeffekt er ikke i seg selv en bekreftelse på at installasjonen tåler belastningen.
Rettelser og innspill
Finner du en utdatert sats, en uklar forutsetning eller et resultat som virker feil, kan du kontakte oss på info@zuyre.com. Ta gjerne med lenken til verktøyet, verdiene du brukte og hva du mener bør undersøkes.
Vi tar også imot forslag til nye modeller og bedre forklaringer. Konkrete eksempler fra vanlig bruk gjør det lettere å vurdere hvilke forbedringer som vil være nyttige.